Endre skriftstørrelse: A A A

Du har fått diagnosen kreft. Dine nærmeste har spørsmål.

7 min. LESETID

Det kan ofte være vanskelig å snakke om kreft med sine nærmeste. Følelsene forbundet med alt fra kreftdiagnose til behandling og hva som vil skje videre fremover, kommer trolig til å svinge. Noen dager kan du føle håp, andre dager kan du føle deg sint, trist eller redd. Derfor er det viktig å tillate seg å kjenne på egne følelser før man snakker med de rundt seg om hvordan man har det i dag.

Enten du skal fortelle dem om kreftdiagnosen eller si noe om behandlingen eller hvordan du har det, er det du som bestemmer hvem du vil fortelle det til og hva du vil dele.

Når dine nærmeste ønsker å hjelpe

Etter at du har fortalt dine nærmeste at du har kreft, er et av de første spørsmålene de trolig kommer til å stille: "Hva kan jeg hjelpe med?". Hvis du fortsatt er i den fasen der du prøver å ta inn over deg beskjeden om at du har fått kreft, kan dette være et vanskelig spørsmål å svare på. Kanskje du også ønsker å be dine nærmeste lese artikkelen "Hva kan jeg spørre om i stedet for å si ‘Hvordan kan jeg hjelpe?’," som kan gi dem noen ideer om hvordan de kan støtte deg.

Det viktigste er at du og dine nærmeste kommuniserer åpent og ærlig om dine behov. Hvis du forteller dine nærmeste hva du trenger eller ikke trenger, hjelper det dem å være gode støttespillere. Prøv å være så fleksibel som du kan, og oppmuntre dine nærmeste til å være det samme.

Når noen sier for mye

Venner, familie, kolleger og bekjente kan ha svært forskjellige reaksjoner når du forteller dem at du har kreft. Noen vet kanskje ikke riktig hva de skal si. Andre velger sine ord med omhu. Andre igjen kan snakke for mye eller stille spørsmål som gjør deg ukomfortabel.

Selv om det er viktig å prøve å være åpen om følelsene sine og å oppmuntre de nærmeste til å være det samme, er det like viktig å sette noen grenser.

Når du forteller om kreftdiagnosen din, kan du ende med å måtte svare på de samme spørsmålene om og om igjen, for eksempel om hvilken krefttype du har, hvilke behandlinger du får eller kommer du til å bli frisk igjen. De kan også spørre om andre personlige ting som du kanskje ikke har lyst til å dele.Noen gir også uttrykk for sin egen frykt og angst forbundet med din diagnose. Dette kan være vanskelig for deg å høre på.

Det kan være belastende å ha slike samtaler. Du kan til og med føle at du stadig blir tvunget til å snakke om en kreft, selv om du egentlig ønsker å la det ligge. Hvis dine nærmeste bare ønsker å snakke om sykdommen din, føler du kanskje at de ser annerledes på deg nå enn de gjorde før du fikk kreft.

"Jeg ønsket ikke å bli definert av sykdommen min."

Judi, en artist og poet med skjoldbruskkjertelkreft i stadium 4, deler sin historie med oss. "Jeg ønsket ikke å bli definert av sykdommen min", sier hun. Derfor unngikk hun å snakke om kreften i tre år.

Etter hvert begynte Judi å bli klar for å dele historien sin med andre. Hun innså at det var en sterk historie, og at hun ved å fortelle den kunne hjelpe andre som gikk gjennom noe lignende. Hun fant en måte å være åpen på samtidig som hun holdt informasjon privat i en balanse som føltes riktig for henne.

Dette kan være en vanskelig balanse å finne, fordi den avhenger av forholdet ditt til hver enkelt person du snakker med. Det finnes noen strategier du kan bruke, enten du snakker med dine nærmeste venner, familie, bekjente eller mer eller mindre fremmede. I stedet for å unngå å snakke om det, kan du prøve å endre temaet forsiktig:

  • "Jeg setter pris på at du bryr deg, men kan vi snakke om noe annet?"
  • "Jeg føler det ubehagelig å snakke om det med deg akkurat nå. La oss snakke om noe annet."
  • "Nok snakk om kreft! Hvordan har du det?"

Ved å sette grenser, kan du være ærlig om dine behov samtidig som du åpner for en samtale.

     

Når noen kommer med sårende kommentarer

"Noen ganger sier vi ting vi tror skal være velmenende, men ikke alltid er like gjennomtenkt", sier Judi. "De som snakker forstår ikke at det de sier, gjør vondt for den som er syk. Jeg har blitt fortalt at jeg bør være takknemlig for at jeg har langsomtvoksende kreft. Unnskyld meg, men ingen som har kreft, trenger å være takknemlig for diagnosen de har fått. Noen forteller om en onkel, en hundepasser eller en bestefar som hadde en lignende sykdom, og da føler jeg det som om jeg må synes synd på dem og trøste dem. Og noen ganger har jeg bare ikke energi til det. Det er vanskelig. Ofte prøver vi mennesker bare å finne tonen og vise medfølelse. Men slike kommentarer har motsatt virkning på meg."

"Noen ganger sier velmenende mennesker uomtenksomme ting", sier Judi. "De forstår ikke at det de sier, gjør vondt for den som er syk."

Hvis du ikke er sikker på hvordan du skal håndtere slike kommentarer, bør du ta deg tid til å finne ut av hvilke tema som er sensitive for deg. For eksempel blir du kanskje irritert når folk stiller spørsmål om behandlingen din. Kanskje du ikke kan fordra at noen sier "ikke vær lei deg!" eller "opp med hodet!" Eller kanskje du føler deg frustrert og sint når noen bringer religion på banen eller antyder at det er noe du har gjort som har "forårsaket" kreften.

Du vil kanskje finne det nyttig å skrive ned noen måter å besvare de kommentarene du ikke liker på. Å skifte tema kan være det enkleste. Eller kanskje du ønsker å fortelle folk mer direkte hvorfor kommentarene deres sårer deg. Hvis du forteller dem hvordan noe fikk deg til å føle deg, vil de kanskje la være å si slike ting igjen i fremtiden.

Du kunne si:

  • "Jeg vet at du bare prøver å hjelpe, men når du sier __, får det meg til å føle meg __."
  • "Det at du sier til meg at jeg ikke skal være trist, får meg ikke til å føle meg bedre. Jeg trenger bare noen som lytter akkurat nå."
  • "Det var leit å høre. Men jeg håper du kan forstå hvorfor jeg kanskje ikke kan snakke om dette akkurat nå."

Prøv å øve på svarene dine med en nær venn eller familie slik at du kan bli trygg på å skifte tema eller forklare hvorfor visse kommentarer sårer deg. På den måten er du forberedt på det hvis disse temaene dukker opp.

Omgi deg med folk du kan stole på

Hvis noen du er glad i, sier noe som sårer deg, bør du kanskje si fra, selv om samtalen er ubehagelig. Hvis du ikke gjør det, kan du få en følelse av uvilje mot vedkommende. Husk at når dine nærmeste av og til sier ting som du ikke liker, er det ikke fordi de prøver å såre deg. Det er ofte fordi de prøver å vise at de bryr seg.

"Det er viktig å identifisere menneskene som virkelig stiller opp for deg."

Barbara, som har levd med mange forskjellige typer kreft i løpet av livet, har lært denne viktige leksen: Det er viktig å identifisere menneskene som virkelig stiller opp for deg. Hun gjorde opp status over hvem hun kunne stole på, og det var dem hun valgte å omgi seg med. Kreft er kanskje ikke lett å snakke om verken for deg eller for vennene dine og familien din. Hvis dine nærmeste gjør deg opprørt, kan du prøve å se på det som en mulighet til å hjelpe dem med å kommunisere på en måte som får deg til å føle deg ivaretatt. Men hvis de fortsetter å si ting som sårer deg, må du kanskje holde litt avstand fra noen av dem og heller tilbringe mer tid med de menneskene i livet ditt som virkelig bryr seg og får deg til å føle deg vel.

Prøv først å være så åpen og ærlig som du kan være med dine nærmeste, og ikke vær redd for å fortelle dem hva du trenger.

Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell. 

PP-UNP-NOR-0028